Rettferdsvederlag, trøstepremie eller sikkerhetsnett?

For den som har blitt utsatt for en skade eller en krenkelse, så er det erstatningsretten som i bunn og grunn skal reparere skaden. I noen saker har man forsikringsordninger som trer inn i skadevolder sted, mens i noen tilfeller har man offentlige ordninger som langt på vei gjør det samme. Eksempelvis kan voldsofre søke erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Har man pasientskade er det Norsk Pasientskadeerstatning som er rett instans. Felles for alle disse sakene er at det foreligger en skade, en ansvarlig, et ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.

Men hva dersom forholdet ligger så langt tilbake i tid at et eventuelt ansvar er foreldet. Eller at forholdene ligger slik at det dreier seg om ting som er vanskelig å bevise. I slike tilfeller vil man gjerne bli frarådet av advokat å ta saken inn for domstolene, fordi prosessrisikoen er høy og man vil med stor grad av sannsynlighet bli sittende med ansvaret for både egne og motpartens sakskostnader, som kan bli betydelige.

I slike tilfeller kan man være henvist til å søke rettferdsvederlag, tidligere benevnt billighetserstatning. Dette er ikke noe man har et rettskrav på, men man kan søke Stortinget. Man sender søknad til Statens sivilrettsforvaltning som saksbehandler søknaden.

Følgende står på sivilrettsforvaltningens hjemmeside:

«Rettferdsvederlag er ment som et «plaster på såret» og en anerkjennelse av at du har blitt utsatt for en urett. Meningen er ikke å dekke det økonomiske tapet du har hatt. Beløpene er derfor som regel lavere enn i saker som behandles etter vanlige erstatningsregler. Maksbeløpet er 250 000 kroner per søker, men de fleste som innvilges rettferdsvederlag vil få mellom 70 000 og 180 000 kroner.»

Man trenger i prinsippet ikke advokathjelp for å søke om slik erstatning, men i noen tilfeller kan det være fornuftig. Dette gjelder særlig der det er behov for å sannsynliggjøre uretten som er begått. Det vil typisk gjelde saker som har fått lite eller ingen offentlig oppmerksomhet. Statens sivilrettsforvaltning har ikke «faktasjekkere», og de er derfor avhengig av at den informasjonen de bygger på er belagt med bevis og argumentasjon. Da kan det være lurt å bruke litt ressurser sammen med advokat.

Selv om beløpet man får er forholdsvis lavt, så vil det innebære en anerkjennelse av urett. Navnebyttet fra «billighetserstatning» til «rettferdsvederlag» er slik sett betimelig.

For mange er dette viktig. Selv om skadevolderen ikke holdes ansvarlig så anerkjennes hvertfall den skadelidte. Dette er derfor ikke noen «trøstepremie» men et viktig sikkerhetsnett i vår rettsorden.